Det var fullt hus denne helgen da det årlige løpet "Galdhøpiggen opp" sto på agenda samme dag som vi skulle opp. Løpet skulle starte 11.00, og siden rekorden opp er 1t og 8 min, tenkte vi å starte kl 8 slik at med 4 timer opp ville vi stå på topp når bestemann kom i mål:-)
Turen startet ca kl 8, og vi var så og si alene. Været var grått og det regnet når vi startet ved Spiterstulen. Ull, fleece og skall holder på varmen:-)
Ved 1600moh møter vi snø, da ble det straks litt tyngre å gå men vi holder bra tempo.
På vel 1800moh møter vi et lavt skydekke og sikten foran oss er veldig dårlig. Pga løpet som skal begynne noen timer senere har arrangørene satt opp ekstra merking. Vi hadde sikkert aldri funnet veien uten disse, da det var umulig å orientere seg i tåkehavet. Ca en halvtime fra toppene møter vi arrangører som er på vei nedigjen etter å ha vært på toppen med ekstra merking. De anbefaler oss å snu, da det blåser kraftig og mye nedbør siste del av turen vår. Jeg er ikke klar for å snu, når jeg vet at jeg er en halvtimes jobbing fra å komme med på Norges høyeste fjell:-)
Her i fra og opp ble et evig slit, det blåste så kraftig at vi måtte stoppe når de verste vindkule kom, vi ble blåst over ende hvis vi ikke sto stille. Haglet piske oss i ansiktet og når 2 andre sprang forbi oss måtte jeg bare sette inn et gir jeg ikke trodde jeg hadde og følge disse fort opp til toppene. Det siste jeg så til Martin var at han satt seg ned på en stein.
Plutselig ser jeg guttene foran meg gå inn i noe stort og mørkt, det er fremdeles null sikt så ikke viste jeg at vi da sto på topp, og det guttene hadde gått inn i var fjellstua. Det kom en liten gledeståre da jeg oppfattet det, og gikk inn å satt å venta på Martin som kom 10 min etter meg.
 |
| Klar for galdhøpiggen i lett regn ved spiterstulen! |
 |
| Happy! På topp etter 3 t og 45 min |
